En åndelig oppvåkning skjer gjerne over tid, og som kan ta måneder og år. De fleste av oss skal igjennom flere smertelag av følelser - fysisk, mentalt og emosjonelt, som deretter skal forløses og heales opp. Det handler om å gi slipp ... å gi over, ikke minst ha tillit til seg selv og livsprosessen.

Åndelighet er ikke noe som er utenfor oss selv, men noe vi alle har integrert ... fordi vi alle er åndelige vesener som har en menneskelig erfaring. Men mange har lagt et lokk på sin åndelighet, gjerne gjennom flere inkarnasjoner. Men selvfølgelig vil åndeligheten få en større betydning, når vi har våknet opp. Å være åndelig er å ha en indre viten om en kosmisk kraft, som er større enn oss selv. At vi alle er en en del av Universet og den universelle energien.

Menneskeheten skal igjennom et bevissthetskifte, så søken etter sin egen identitet, finne sin livsmisjon og det å forstå sine spirituelle evner med mer, er stor. Flere og flere mennesker våkner nå opp til en erkjennelse av at virkeligheten er mye større enn det som våre fem primærsanser, forteller oss. For mange betyr det at livet tar en helt ny retning. Den «gamle måten» å leve på fungerer ikke lengere, og man har behov for å ny orientere seg på flere livsområder.

Vi er inne i en tid hvor flere føler seg helt utslått, en indre tomhet, mens noen føler seg totalt utbrent. Mange blir syke og sliter med hodepine, stiv nakke og muskelsmerter, utmattelse, fatigue, depresjon og angst med mer. Hukommelsestap og glemsomhet, hetetokter, influensa lignende plager osv. Det er tid for å trekke seg tilbake og nyte det stille rom. Dette kan være en del av din åndelige oppvåkning.

Husk at du ALLTID skal ta kontakt med din fastlege, ved fysiske og psykiske plager.

Lytt til hjertet ditt, tenn kjærlighetsflammen i hjertet ditt og la lyset vise vei. Vi er kraftfulle vesener og vi kan skape akkurat det vi vil. Uansett hva slags problem man har - Elsk Deg Selv

Omgås med mennesker som gjør deg godt. Kanskje er tiden inne for å møte nye mennesker, nye tilhørigheter osv. Husk, vi er inne i en stor tilvenningsperiode.

Vi er i stadig utvikling, så det som er en sannhet for deg og meg i dag, kan ha endret seg til i morgen. I den nye tids energi så transformeres vi hurtig, og sannheten endres i takt med vår utvikling.

Aksepter og respekter hverandres ulikheter og forståelser. Det som gir gjenklang i ditt og mitt hjerte, behøver nødvendigvis ikke å gi gjenklang i andres hjerter.

Alt jeg deler er helt uavhengig religion. Vår åndelighet, har ikke noe med å tilhøre en bestemt religion, selv om jeg har dyp respekt for de som har sin religiøse tro. Åndelighet er vår fødselsrett. Her finner du forklaringer på ord og uttrykk, ut ifra en åndsvitenskapelig forståelse: Åndelig ordliste og Det hele menneske

De siste tiårene, så har det skjedd mange store naturkatastrofer, da Moder Jord er nødt til å komme i balanse igjen. Det har skjedd mange menneskelige kriser, økonomiske kriser, miljøkriser osv. Teknologien endrer seg lynraskt, slik at vi kommuniserer med mennesker på den andre siden av Jordkloden eller ute i rommet, raskere enn noensinne. Store Portaler åpnes, hvor slørene til de indre verdener, er i ferd med å viskes vekk.

Mange opplever en stor økning av Oppstigningssymptomene, da menneskekroppen er i forandring og gjennomgår fysiske og energetiske oppgraderinger. Da vi skal integrere og aktivere de nye kosmiske energier av høyere vibrasjoner og frekvenser.

Vi snakker om åndelig oppvåkning hele tiden, men jeg tror uttrykket har blitt så overbrukt at vi har mistet kontakten med hva det egentlig betyr. En åndelig oppvåkning er ikke bare å se gjentakende tall, føle energi, lese åndelige bøker eller plutselig tro at det er mer i livet. Disse tingene kan være en del av det, men de er ikke selve oppvåkningen.

En sann oppvåkning er en fullstendig forstyrrelse av personen du trodde du var. Det begynner når livet du har levd ikke lenger føles helt ekte. Troen du arvet begynner å sprekke. Rollene du har spilt begynner å føles tunge. Tingene du en gang jaget slutter å tilfredsstille deg. Du kan se deg rundt på karrieren din, forholdene dine, vanene dine, målene dine, religionen din, politikken din eller til og med din egen identitet og stille spørre: «Er noe av dette egentlig mitt?»

Det spørsmålet forandrer alt. Oppvåkning er øyeblikket du begynner å innse hvor mye av livet ditt som ble bygget gjennom betinging. Du ser hvordan frykt formet beslutningene dine. Du ser hvor dypt du ønsket anerkjennelse. Du kjenner igjen maskene du hadde på deg for å forbli akseptert, måtene du stilnet deg selv på for å bevare freden, og bitene av din egen sjel du byttet bort bare for å høre til.

Den erkjennelsen kan være smertefull. Folk snakker ofte om oppvåkning som om det er en vakker ankomst til fred og lys. Noen ganger er det det. Men før freden er det vanligvis et brudd. Den gamle identiteten må løsne grepet. Illusjonene som en gang beskyttet deg må falle. Sårene du begravde må komme tilbake til syne.

Du kan føle deg fortapt fordi det som pleide å veilede deg ikke lenger fungerer. Du kan føle deg alene fordi samtalene du en gang likte plutselig føles tomme. Du kan sørge over forhold som ikke lenger passer, selv når du fortsatt elsker menneskene som er involvert. Du kan stille spørsmål ved alt og lure på om du mister forstanden, når du i virkeligheten begynner å se hvor mye av livet ditt som ble levd ubevisst.

Det er derfor oppvåkning ikke alltid er behagelig. Den bringer deg ansikt til ansikt med deg selv. Ikke den polerte versjonen. Ikke den åndelige versjonen. Ikke den versjonen du viser alle andre. Den virkelige.

Du begynner å se mønstrene dine uten unnskyldninger. Sinnet ditt. Din sjalusi. Ditt behov for kontroll. Din frykt for avvisning. Ditt frelseskompleks. Din avhengighet av kaos. Ditt behov for å ha rett. Din vane med å skylde på andre for det du nekter å lege inni deg selv.

Egoet forsvinner ikke under en oppvåkning. Det blir synlig. Og når du først kan se det, har du et valg. Du kan fortsette å beskytte sårene dine og kalle dem sannhet, eller du kan begynne å ta ansvar for din egen helbredelse.

Det er der det virkelige arbeidet begynner. En åndelig oppvåkning handler ikke om å unnslippe din menneskelighet. Det handler om å gå inn i den fullt ut. Det handler om å lære å sitte med sorgen i stedet for å løpe fra den. Hvordan føle sinne uten å la den ødelegge alt rundt deg. Hvordan elske mennesker uten å forlate deg selv. Hvordan tilgi uten å åpne dører som må forbli lukket.

Det handler om å lære at grenser kan være kjærlige. At ensomhet kan være hellig. At ydmykhet er kraftigere enn åndelig overlegenhet. At det å være «våken» betyr svært lite hvis du fortsatt er grusom, uærlig, reaktiv, manipulerende eller uvillig til å se på deg selv.

Jo dypere oppvåkningen blir, desto mindre interessert er du i å bevise hvor oppvåknet du er. Du slutter å trenge at alle skal være enige med deg. Du slutter å prøve å redde mennesker som ikke har bedt om å bli frelst. Du slutter å tvinge sannheten din inn i hver samtale. Du begynner å forstå at hver person går gjennom livet på det bevissthetsnivået de for øyeblikket har tilgang til.

Oppvåkning skaper medfølelse, men den skaper også dømmekraft. Du begynner å se at det å elske alle ikke betyr å gi alle tilgang til deg. Å forstå noens sår betyr ikke å akseptere deres oppførsel. Tilgivelse krever ikke forsoning. Enhet betyr ikke å late som om skade ikke skjer.

Du blir mer ærlig, ikke mindre. Du begynner å legge merke til forskjellen mellom intuisjon og frykt. Mellom indre veiledning og emosjonell reaksjon. Mellom fred og unngåelse. Mellom kjærlighet og tilknytning. Mellom å hjelpe noen og å trenge å føle seg nødvendig.

Du begynner å stille spørsmål ved stemmen inni deg og spørre: «Er dette sannheten, eller er dette et av mine sår som taler?» Den slags selvinnsikt endrer måten du lever på.

Du blir tregere til å dømme og raskere til å granske deg selv. Du lytter dypere. Du reagerer mindre. Du ber om unnskyldning når du tar feil. Du trenger ikke lenger å vinne alle krangler fordi det å beskytte din egen fred blir viktigere enn å beskytte ditt image.

Du slutter å lete utenfor deg selv etter noen som kan fortelle deg hvem du er. Læreren, healeren, religionen, forholdet, bevegelsen og samfunnet kan alle hjelpe deg med å peke veien, men til slutt forstår du at ingen kan lede deg hjem bortsett fra deg selv.

Du begynner å gjenoppbygge livet ditt fra innsiden og ut. Ikke fra det som ser vellykket ut. Ikke fra det som får applaus. Ikke fra det som gjør alle komfortable. Du bygger fra det som er ærlig. Det som er i tråd med hverandre. Det som lar deg se deg selv i speilet og gjenkjenne personen som står der.

Og selv da er ikke oppvåkning en målstrek. Det er ikke noe punkt der du går ut av det å være menneske. Det vil alltid være dypere lag å se, gamle sår å møte, tilknytninger å gi slipp på og sannheter å legemliggjøre.

Oppvåkning er ikke noe som skjer én gang. Det skjer hver gang du velger sannhet fremfor komfort. Hver gang du slutter å forråde deg selv. Hver gang du tar ansvar i stedet for å legge skylden. Hver gang du velger kjærlighet uten å miste dømmekraften. Hver gang en annen falsk versjon av deg faller bort og noe mer ærlig reiser seg i stedet.

En åndelig oppvåkning er ikke å bli noen ny. Det er å sakte fjerne alt som aldri virkelig var deg.

Og det som gjenstår er ikke perfeksjon. Det er tilstedeværelse. Det er ydmykhet. Det er ansvar. Det er frihet. Det er motet til å leve våkent i en verden som ofte belønner ubevissthet.

Det Er Oppvåkning.

Zachary Fisher