Det hele mennesket sett i et åndsvitenskapelig lys

Det følgende er noen definisjoner på sentrale begreper innen esoterisk åndsvitenskapelig og holistisk faglitteratur knyttet til psykologien.

Evolusjonsbuen – Ordet evolusjon kommer fra det engelske ordet «to evolve», som betyr å utvikle. Den menneskelige evolusjonsbue, er derfor den lange reise sjelen har igjennom alle sine rekker av inkarnasjoner.

Involusjon og Evolusjon – Dette er begreper innebygget i evolusjonsbuen som forklarer sjelens reise innad i stoffet og sjelens reise tilbake igjen, ut av stoffets tetthet. Involusjon betyr regelrett å involvere seg eller en kan benytte begrepet innvikle seg. Sjelen søker nedad i inkarnasjoner, for å høste erfaringer og for å utvikle mangfoldighet. På involusjonens vei, hylles den inn i stadig tettere former for materie av mentalt, astralt og fysisk/eterisk stoff. Disse tettere former for materie, kalles slørenes verden. Det er involusjonen som utvikler dybdene i sjelens erfaringer og som utvikler hjertebladene i sjelens egen lotus og hjertets lotus.

Evolusjon betyr å evaluere og vikle seg ut igjen, av stoffets tetthet. På evolusjonens reise renses så personligheten for alle slør litt etter litt, i det åndskreftene gjennom sjelen stadig blir mer tydelige. Menneskets bevissthet utvides og gradvis påtar mennesket seg oppgaver av upersonlig art, idet det høyere universelle lys, gjennomstrømmer personlighetens legemer.

Innvielsesveien – Dette er ingen direkte vei, men en prosess tilhørende evolusjonen. En innvielse vil si at en gjennomgår noen prosesser som vil medføre et permanent bevissthetsløft. Det er til sammen fire innvielser som er knyttet til fysisk eksistens som menneske. Formålet med innvielsene er å søke en gradvis større mestring og kontroll over legemene. Når en er ferdig med mestringsoppgavene på et plan, løftes bevisstheten inn på neste plan, slik at all mestring fullføres her. Slik kan en si at når en har overvunnet alle utfordringer og renset det plan bevisstheten er fokusert i, så tas en innvielse. Den første innvielse er en fullendt erfaringsdannelse og renselse på det fysisk/ eteriske plan, den andre innvielse er en fullendt erfaringsdannelse og renselse på det astrale plan, den tredje innvielse er en fullstendig erfaringsdannelse og renselse på det (lavere) mentale plan, mens den fjerde innvielse er den fullendte erfaringsdannelse som sjel og renselse på sjelens eget plan. Da har ikke sjelen mer å utvikle i den tredimensjonale virkelighet og trenger derfor ikke lenger inkarnere. Den gjennomtrenges av solengelens lys og det kausale legemet oppløses. Sjelen trekker seg så tilbake for å fortsette sin utvikling på det buddhiske plan (også kalt mesterplanet). Det finnes til sammen 7 innvielser sjelen skal erfare i.
Kun 4 av dem er knyttet til personligheten.

Slørene – Maya: Dette er den tåkete og forvrengte tilstand på det fysisk/eteriske plan. Maya er forvrengningen av den eteriske energi som gjør mennesket tyngre og får det til å identifisere deg med kroppen. Glamour: Dette er den tåkete tilstand av forvrengninger på det astrale plan. Glamour består av alle de følelser som får mennesket til å identifisere seg med sitt følelsesliv. På grunn av glamour kan mennesket betrakte verden gjennom sine behovsfølelser. Illusjon: Dette er den forvrengte tilstand på det lavere mentale plan. Illusjon består av lavere mentalt stoff, som får mennesket til å oppfatte høyere ideer gjennom en tredimensjonal tenkning. Illusjon får mennesket til å se verden gjennom tankeformer som ikke er åpne for det universelle lys. Terskelvokteren: Det er den samlede tilbakeholdende kraft i personligheten. Det er manipulatoren som arbeider gjennom maya, glamour og illusjon. Terskelvokteren er det negative selv og sentrum for den del av personligheten som søker å skille seg ad fra enheten og som danner den direkte motkraft til sjelen og solengelen. Den er vokteren som gjør at bevisstheten ikke utvikles for raskt. Den vokter neste trinn på evolusjonens vei ut av stoffets tetthet. Den begynner derfor kun å oppløses, når mennesket begynner på innvielseveien (utviklingen).

Skyggeselvet – Begrepet ble dannet av Carl. G. Jung og er nært knyttet til de overfor beskrevne slør og terskelvokterprinsippet. Skyggeselvet er de sider i personligheten en ikke selv umiddelbart er seg selv bevisst. Skyggeselvet møter sitt sanne selv i de mange ytre speilinger i andre mennesker.

Projeksjoner er handlinger utført av skyggeselvet og er overføringer på andre, de egenskaper en selv ikke ønsker å romme eller kvaliteter en selv ønsker å eie. På evolusjonens vei belyses disse av mennesket selv, idet det stadig fylles med det universelle lys.

Personaen eller Personligheten – Personaen er også et uttrykk fra C.G. Jung. Det er den maske eller «klesdrakt» sjelen har på, eller den ytre synlige form sjelen skjuler seg bak. Maskene begynner falle når sjelen selv begynner å belyse skyggeselvet. Kaster sitt eget lys over skyggene.

Personligheten: Er den samlede struktur, sjelen er inkarnert inn i. Sjelen er inkarnert inn i en tredimensjonal virkelighet bestående av mentalt, astralt og fysisk/eterisk stoff. Våre tanker, følelser og handlinger. En kan si personligheten rommer hele sjelens utviklingspotensial i en gitt inkarnasjon og dens mål er å avsløre sitt eget skyggeselv slik at det åndelige selv, gjennom sjelen stadig blir mer handlende i den ytre verden. Personligheten kalles ofte også for sjelens tempel – rommet sjelen har som oppgave å helliggjøre – gjøre hel, heale opp.

Egoet: Dette er ofte et forvirrende begrep, ofte assosiert med motsatsen til sjelen. Dypest sett er de ett og samme. En kan si at egoet er intelligensnivået sjelen uttrykker seg på. Egoisme (egosentrisk) viser kun til at bevisstheten som jo dypest sett er sjelen, ennå er fokusert i et lokket og avgrenset univers. Men det er ikke motsatsen til sjelen. Det egoet dypest sett søker gjøre, er å forene de motsatt rettede krefter i personligheten, som igjen kan forklares med det overbevisste og underbevisste i det dagsbevisste felt. Freud beskrev dette som superego, ego (jeget) og Id (det’et) altså overbevisst, dagsbevisst og underbevisst. Disse tre igjen kan assosieres med kvalitetene i chakraene over hjertet (overbevisst) i hjertet (dagsbevisst) og chakraene under hjerte (underbevisst).

Selvet: Også et ofte feiltolket begrep, da det kan virke som det er hele personligheten. Men dypest sett er det, det universelle lys som strømmer gjennom sjelen inn i personligheten og farger dette. Det er «stemmen, tanken og følelsen en fornemmer i det indre, komme gjennom fra en indre kilde gjennom sjelen».

Sjelen: Sjelen er den del av bevisstheten som forbinder ånden med materien. Sjelen er den rene intelligens. Også kalt «Tankens sønn». For å forstå dette; intelligens betyr «evne til abstrakt tenkning», til «utnyttelse av tidligere erfaringer i nye situasjoner». Når sjelen forbinder seg til materien, danner den det kausale legemet på det høyere mentale plan, som samler og omslutter hele personligheten. I dette felt ligger alle tidligere erfaringer. Sjelen selv kan sees som et … stort strålende chakra med 12 kronblader (likt hjertechakraet, men med en mye høyere frekvenshastighet) ca. 20 – 30 cm over kronesenteret.

Solengelen: Dette er et meget høyt utviklet vesen som holder hele sjelen, kausallegeme og personligheten i sine vinger. Solenglene utgår fra Sirius og samarbeider der tett med det karmiske råd. Solengelen er arkitekten bak enhver sjel og kjenner derfor hele den lange reise sjelen har hatt. Solengelen holder for sjelen det karmiske regnskap, så sjelen får de nøyaktige utfordringer den skal ha.

Det Høyere Selv: Ofte også feiltolket. Det er ikke sjelen, ei heller ånden/monaden, men den utstråling som finner sted mellom de to. Det kalles også ofte for «Jeg Er – nærværelsen». Som inkarnert bevissthet er dette det nærmeste en kan komme i bevisst kontakt med og erfare med en fysisk kropp, når det gjelder identifikasjon med det ene liv. Jeg er nærværelsen - er knyttet til det atmiske villjesplan.

Ånden/Monaden: Kalles også den trefoldige flamme eller den opprinnelige bevissthet. Den består av tre grunnkvaliteter alt liv utvikler seg gjennom. 1. Vilje, 2. kjærlighet og 3. Aktiv intelligens. Disse tre er det samme som faderen, sønnen og moderen (helligånden) det som kalles treenigheten. Dersom en vender denne treklang nedad mot materien vil en se at den i både sjelen og hjertesenteret, utgjør den indre juvel eller de tre innerste hjerteblader. En kan også si den samlede kraft i ånden er den maskuline motpol eller viljen til liv og handling. Den samlede kraft i sjelen er kjærlighet hvis grunnegenskap er magnetisk og sammenbindende (barnet/sønnen) og der sentrum av personlighetens kjerne i hjertesenteret utgjør handlingsaspektet, det utstrømmende liv, det feminine.

Anthakaranakanalen: Denne kalles også for Den gylne Bro eller regnbuebroen. Den er todelt og forbinder sjelen inn til det fysiske gjennom det eteriske. Den ene kanal er forankret i hjertesenteret og kalles livstråden eller sølvtråden. Den opprettholder selve livet og trekkes tilbake kun tilbake ved død. Den andre kanal er forankret inn i hjernebevisstheten og kalles bevissthetstråden. Den opprettholder dagsbevisstheten i det fysiske og hjernens funksjoner som det fordelingsapparat den er. Bevissthetshetstråden trekker seg tilbake hver natt ved søvn men også ved epileptiske anfall eller besvimelsesanfall. Under energiarbeid som meditasjon og healing søker en å arbeide bevisst igjennom en stadig utvidelse av Anthakanranakanalen.

Personlig utvikling/selvutvikling/åndelig utvikling:

Personlig utvikling: En ønsker å få det bedre med seg selv på personlighetens egne premisser. Det kan også kalles egenutvikling. Ved dette trinn er det fokus på materiell lykke og status. Å trygges som menneske.

Selvutvikling: I selvutvikling favnes begrepet om sjelskvaliteter. Man søker å foredle sin personlighet og realisere seg selv som sjel men med restriksjoner og forsikringer om at livet ennå skal gi hva som behager. Det er en litt drømmende form for utviklingsprosess uten fullt ut å ha forstått at med loven om tiltrekning i aksjon medfølger et medansvar i det store bildet. Det er heller ikke ennå en forståelse av sjelslivet og sjelens dypeste målsetning. En stiller ennå seg selv spørsmålet Hva vil jeg med livet? Man er ennå ikke på dette stadiet rede til å slippe helt opp på personlighetens kontroll over livsbetingelsene og hva det gir. Ved selvutvikling er en begynnende identifikasjon med sjelen, men ingen dypere form for sjelsintegrasjonsprosesser (stadiet før den 1. innvielse).

Åndelig utvikling: Den inntreffer når mennesket ønsker å tjene noe som er større enn sitt personlige selv. Det blir ved inngangen til denne utviklingsprosess naturlig å henvende seg innad og stille seg til rådighet. En spør så: Hva vil livet med meg? Man er så villig til å overgi kontrollen og la utviklingen videre frem skje på sjelens premisser. Det er ved dette stadiet den åndelige viljeskraft begynner overføres inn i det personlige liv. Man tenker ikke rosenrødt og naivt på kjærligheten som ved selvutviklingens stadium, men oppdager dens opprinnelige kraft og funksjon.

Selvrealisering/personlig utvikling: «JEG VIL» Fokus på å manifestere seg selv som personlighet. «La meg seire»

Selvutvikling: «SJELEN VIL» Fokus på å manifestere seg selv som sjel. «La kjærligheten seire»

Åndelig utvikling: «ÅNDEN VIL» Fokus på å manifestere den guddommelige plan gjennom «guds vilje»

Det Mentale Legeme: Det er redskapet den rene bevisstheten benytter for å kontakte tankesinnets verden. Tankesinnets er ikke tanken selv men et bevissthetsplan som er universelt, det universelle tankesinn. Det finnes kun ett sinn! Bevisstheten anvender mentallegemet til bevisst eller ubevisst å kontakte, fortolke, akseptere eller forkaste de tankeformer som ligger i det universelle sinn. Det skapende sinn er i virkeligheten et mottakelig mentallegeme. Menneskets evne til å tenke deles inn ofte inn i to. Det lavere tankesinn er tanker omkring de konkrete formers verden. Det Høyere tankesinn derimot er sjelens egne tanker. Dette tar seg av de abstrakte tanker som omhandler symbolikk og prinsipp bak formenes verden. Når dette gjør seg gjeldende så vil en tenke tanker som er universelle i form.
Eksempel: I det lavere mentale legeme tenkes en tanke omkring en konkret trekant tegnet på et stykke papir. I det høyere mentale legeme(sjelen) tenkes det på alle trekanter og treklanger universelt. Det lavere mentallegemet befinner seg innenfor det kausale legeme (det høyere mentale) hvor det så gjennomstrømmer og farger det astrale og fysisk/eteriske legeme. Tankene påvirker derfor både våre følelser og handlinger.

Det Astrale Legeme: I det astrale legeme oppstår våre følelser, lidenskaper, begjær og sinnsbevegelser og de utgår som et resultat av tanken. Ordet astral betyr egentlig «lysende som en stjerne». Astralstoffet, når astrallegeme er rent, har av denne grunn et lysende eller strålende utseende. Astrallegeme likner det fysiske men er mer skinnende. Astrallegeme er forbundet in til det astrale plan. Dette kjør at vi lett kan la våre følelser påvirkes, av det kollektive følelsesliv. Det er unødvendig mye negative holdninger til astralplanet. Astrallegeme er vesentlig viktig, når det gjelder utfoldelse av åndelige krefter. Det er lidenskapen (passion) som leder til guddommelig kontakt og kontakt inn til andre verdener, enn vår egen. Stadig flere mennesker vi i tiden fremover reise bevisst med sitt astrale legeme på det astrale plan, og flere gjør dette allerede nå.

Det Fysisk/Eteriske Legeme: Det eteriske legeme danner og holder regelrett det fysiske legeme sammen. Det gjennomtrenger det og har nøyaktig samme form, men stråler ut ... omlag 2 – 5 cm ut fra kroppen. Det eteriske legeme er det som distribuerer energiene mellom det psykiske og det fysiske, som vil si mellom det mentale og astrale og det fysiske. Dette skjer via ryggradens hovedsentre (kundalinichakraene). Eterlegeme er vital kraft og opprettholder vitaliteten i det fysiske legeme. Det er forbundet inn til det eteriske plan. Det fysiske legemet trenger ingen dypere forklaring.

De 7 Kundalinichakraene: De er som nevnt ovenfor, forbundet til det eteriske legeme. De gjennomtrenger den fysiske kropp. Inngangen sitter langs ryggsøylens eteriske gjenpart, hvor det kalles psykisk senter, hvor det så i en traktformasjon og spiralbevegelse beveger seg igjennom kroppen og munner ut i et spinnende hjul på fremsiden av kroppen. Deres funksjon er å samle opp energien fra de andre legemer og distribuere dem inn i de fysiske organer, gjennom meridianene og nadiene (energilinjene) i kroppen. Chakraene inneholder ulike grunnkvaliteter og gir ulike psykiske evner.

Kundalini –Dette er den latente åndelige ild, som gjennomstrømmer senterne fra rot og oppad. Den er bestående av tre energistrømmer Ida (feminin) og Pingala (maskulin), sutratmaen som er den latente ildsøyle i ryggraden. Kundalini ilden, skal få stige opp i takt med sjelens gradvise integrasjon i personligheten, gjennom de øvre energisentrene. En skjev eller for rask aktivering vil kunne gi psykisk lidelse eller nerveskade! Det er eterisk beskyttelsesvev mellom vært chakra, som gradvis oppløses i denne prosess.

Loven om Karma: Dette er loven om årsak og virkning. Det er en viktig del av det å utvikle oss som mennesker, idet den representerer motpolene i alle handlinger vi utgjør, på godt og vondt.
Veldig forenklet sier karmaloven: «Det du gjør mot andre, skal selv bli gjort mot deg».

Dharma: Dette er den overordnede livsoppgave, i en gitt inkarnasjon. Den kan forløpe over mange inkarnasjoner, med et og samme tema eller arbeidsområde. Når en er i sin dharma, vil en kjenne en umåtelig glede og handlekraft i det en gjør ... og en opplever at det en gjør er veien og at veien i seg selv er målet!


Kilde: Senter for Integral Livskunst

Skrevet av Trine B. Høiberg, og lagt ut med hennes tillatelse.