Den fantastiske boken til Eckhart Tolle «Det er nå du lever» forandret alt, da dette var et sånt ... før og etter øyeblikk i livet. Jeg leste boken på en dag, onsdag 23. mai 2012. Selv om man innerst inne vet disse tingene, så klarer man ikke alltid å gjøre noe med det, fordi man helt enkelt, ikke er klar for det. Men i det øyeblikket så ble lyset tent og jeg innså at det er nå jeg lever, her og nå. Jeg måtte erkjenne for meg selv at jeg hadde satt deler av livet mitt på vent i over 16 år. Det var både tøft, men også veldig forløsende å erkjenne. Men det er viktig å få frem at selv om jeg på enkelte områder hadde satt livet mitt på vent, har jeg også samtidig opplevd suksess og positive ting i livet mitt. Her kommer noen utdrag fra boka til Eckhart Tolle:

Det er nå du lever!
Har du noen gang opplevd, gjort, tenkt eller følt noe utenfor nåets grenser? Tror du at du noen gang vil gjøre det? Er det mulig at noe kan skje eller være utenfor nået? Intet har noen gang skjedd i fortiden; det skjedde i nået. Intet vil noen gang skje i fremtiden; det vil skje i nået.

Det du tenker på som fortid, er hukommelsesspor som er lagret i sinnet av et tidligere nå. Når du har et minne om fortiden, reaktiverer du et hukommelsesspor - nøyaktig det samme som du gjør nå. Fremtiden er et tenkt øyeblikk, en projeksjon fra sinnet. Når fremtiden kommer, kommer den i form av nået.

Når du tenker på fremtiden, så gjør du det nå. Man kan si at fortid og fremtid ikke besitter noen egen virkelighet. På samme måte som månen ikke har noe eget lys, men bare reflekterer sol-lyset, slik er fortid og fremtid kun bleke speilbilder av det lys, den kraft og den virkelighet som preger det evige nærværende. Fortidens og fremtidens virkelighet er bare «lånt» fra nået.

Sinnet er ute av stand til å forstå essensen i dette, men i samme øyeblikk som du fatter det, skjer det en forskyvning i bevisstheten fra sinn til væren - fra tid til nærvær. Plutselig vil alt føles levende; det gir fra seg energi og utstråler væren.

Uansett hvor du er, vær der fullt og helt!
Er du en vanemessig «venter»? Hvor mye av livet ditt bruker du på å vente? «Venting i stor målestokk» er knyttet til at man venter på å starte en etterlengtet ferie, en ny jobb, at barna skal vokse opp, at man får et meningsfylt forhold til et annet menneske, at man oppnår suksess, at man blir opplyst. Det er ikke uvanlig at folk bruker hele livet sitt til å vente på at de skal begynne å leve.

Det å vente, er en sinnstilstand. I bunn og grunn betyr det at du ønsker deg fremtiden, ikke øyeblikket. Du vil ikke ha det du har; du vil ha det du ikke har. Når du gjør venting til en slangs livsstil, skaper du ubevisst konflikt mellom her og nå – der du ikke ønsker å være – og den projiserte fremtiden, der du ønsker å være. Dette undergraver livskvaliteten din fordi du mister nået på veien.

Det er ikke noe galt med at du streber etter å forbedre livssituasjonen din. Du kan forbedre livssituasjonen din, men du kan ikke forbedre livet ditt. Livet er primært. Livet er din dypeste indre væren. Det er allerede helt, komplett, perfekt. Livssituasjonen din består av en rekke gitte omstendigheter, i tillegg til erfaringene dine. Det er ikke noe galt med å sette seg mål og jobbe for å oppnå ting. Feilen ligger i at man bruker dette som en erstatning for en helstøpt livsfølelse, for væren. Og det siste oppnår man bare gjennom nået.

Mange går rundt og venter på å bli rike, men da hjelper det ikke å sette sin lit til fremtiden. Å sette pris på, erkjenne og akseptere disse realiteter – hvor du befinner deg, hvem du er, og hva du gjør akkurat nå – betyr at du fullt ut aksepterer det du har, og er takknemlig for det – takknemlig for det som er. Sann velstand har du oppnådd når du er takknemlig for øyeblikket, og for å ha et helt liv – nå. En slik velstand tilhører ikke fremtiden.

Skjønnheten oppstår i tilstedeværelsens stillhet!
Zen-lærerne bruker ordet satori for å beskrive et glimt av innsikt, et øyeblikk av ikke-sinn og total tilstedeværelse. Selv om satori ikke er den samme som en varig forvandling, skal du være takknemlig når den tilstanden inntreffer, for den gir deg en smak av opplysning. Det kan godt hende at du har opplevd det mange ganger uten å vite det, og uten å ha innsett hvor viktig det er. Den rene tilstedeværelse er helt nødvendig for at du skal bli oppmerksom på naturens storhet, skjønnhet og hellighet.

Har du noen gang stirret ut i rommets uendelighet en klar natt, og blitt slått av ærefrykt over den absolutte stillheten og de ufattelige avstandene? Har du lyttet, virkelig lyttet, til lyden fra en fjellbekk på vidda? Eller har du lyttet til svarttrostens sang en stille sommerkveld? For å bli var slike ting, trenger sinnet fullstendig ro. Du må for en stakket stund legge fra deg fortid og fremtid, dine personlige problemer og all din kunnskap; ellers vil du se, men ikke se, høre, men ikke høre. Hele din tilstedeværelse må til.

Bortenfor de ytre formers skjønnhet finnes også andre ting: Noe det ikke går an å sette navn på, noe uutsigelig, en dyp, indre hellig essens. Når og hvor skjønnheten måtte åpenbare seg, skinner denne essensen igjennom. Og den avslører seg bare for deg når du er til stede. Kan det være at denne navnløse essensen og din egen tilstedeværelse et ett og det samme? Ville den være der uten din tilstedeværelse? Gå dypt inn i den. Finn ut av det selv.