Mange mennesker opplever i denne tid på Jorden, stunder i dyp fortvilelse, de (gjen)opplever gammel angst og gammelt mørke, som tilhører fortiden. Dette er et ledd i den utrensningen som finner sted, både for menneskeheten og for Jorden. Jorden er på vei inn i Lysets Tidsalder (Vannbærerens Tidsalder) og derfor må den gjennom en opprydning, nesten på samme måte som vi rydder opp hjemme, før vi skal holde en fest. En slik opprydning finner sted i menneskes aura, i Jordens aura og i det eteriske.

Et hvert mørke vil alltid være midlertidig. Et hvert Lys derimot, vil være evig eksisterende. Flammen kan aldri slukkes, men den kan i perioder være som en indre glød, som det kan være vanskelig å merke, når det er så mye annet som fyller menneskenes følelser og tanker.

Å skulle bryte igjennom mørke, kan virke som en stor kraftanstrengelse, fordi mørke ofte ligger tungt og omklamrende rundt oss. For noen mennesker er mørke dog en form for sikkerhet, som de klamrer seg til og ikke har lyst til å slippe, fordi det ofte er velkjent og fordi det kanskje ikke er så skremmende som å gå inn i Lyset og dermed la fortidens mørke gjennomtrenges av Lys, med tanke på forvandling.

Mørke er ikke kun mørke. Mørke er en del av Lyset. Det er som en fortettet masse, hvorigjennom livet i Lyset knapt kan vibrere. Det er dogmer og regler som fastholdes. Det er menneskers stivhet og fanatisme, ofte blandet med angst, for å gi slipp og åpne seg for det nye som er på vei. I stedet for at mennesker åpner seg mot Gud, åpner de seg mot dogmer og regler. Visse grupper blir mer og mer bundet til gamle ritualer, som ikke lenger gir mening … eller de bruker gamle regler, som hindrer livets utfoldelse. De hindrer mennesker i å leve i nåtiden for fremtiden og søker i stedet å fastholde fortiden. Sett fra de indre verdeners side, så gir ikke dette noen mening, men menneskene har sin frie vilje og må gjennom erfaringer, åpne seg for den høyere hensikt.

Når mennesker henviser seg til Gud, glemmes det alt for ofte at Gud er livet, er kjærligheten, er selve den manifesterende urkraft i evig manifestasjon, i evig utvikling, i evig bevegelse. Dette medfører, at når noe fastholdes, uten at det ligger en bakenforliggende guddommelig hensikt … bremser det i virkeligheten utviklingen, og det bremser guddommen i utfoldelse.

Gud vil aldri ønske å begrense livet, og vil aldri hindre kjærligheten i å uttrykke seg som varme og Lys. Gud vil til enhver tid, gjennom det indre vibrerende guddommelige liv og åndedrag, søke å vibrere Kjærlighet og Lys inn på alle plan og i alle områder av livets manifestasjon på Jorden.

Da Jorden og menneskene befinner seg i en særdeles viktig fase, intensiveres Lysinnstrømningen på Jorden, både gjennom Lysgrupper rundt omkring i hele verden og gjennom land og deres befolkninger. Det betyr at mange områder og funksjoner, både globalt og nasjonalt, frivillig eller med kraftig tilskyndelse, må tas opp til revisjon. Hele situasjonen i, Mellom-Østen, kan ses som en tilspisning av mange konflikter på Jorden, hvor det indre mørke må og skal forløses, både i Jordens indre legemer og i menneskehetens samlede utvikling. Mørke må vike for lyset, men det er en kamp, fordi de, som ønsker makt, ikke makter å gi den fra seg … fordi de tror, at de derved vil miste deres styrke og deres innflytelse. De har ikke frem til nå forstått, at «ved å slippe det, som du mener er ditt», gir plass for at det nye kan spire frem.

Viljen til forandring ligger ikke kun hos Gud. Den ligger innenfor rekkevidde i ethvert menneskes liv og virke. Evnen til å gi slipp er en gave fra Gud, som mange mennesker vegrer seg for å ta imot, fordi de ikke kan overskue eller planlegge konsekvensene av dette, hvilket ofte er i motstrid med kampen for å manifestere og planlegge. Allikevel vil mennesket gang på gang oppleve, at det ikke gjennom hele livet kan klare seg alene, gjennom planleggingen. Livet er så bevegelig, at det hele tiden åpnes for nye muligheter, og det mennesket mente å kunne styre i sitt liv, allikevel ikke var mulig å styre. Således er selve livet menneskets største læremester, og derfor gjennomleves liv etter liv, i de jordiske sfærer av Lys.

Lys er Lys, men mørke er ikke absolutt mørke. Lys er evig manifesterende, evig lysende, mens mørket ofte er stillstand og manglende bevegelighet. En enkel måte å finne vei i mørke mot Lyset, er derfor å gi plass for livets bevegelighet, og torde åpne seg mot det nye og torde åpne seg for nye måter å tenke, føle, handle og reagere på. Dermed åpnes ikke bare en, men flere dører mot Lyset. Dermed fremmes bevegeligheten i substansen, og det nye kan åpenbares. Hvor ofte har ikke mennesket erfart dette igjennom liv etter liv, og allikevel søker vi sikkerheten gjennom å holde oss til det bestående og det som allerede er etablert, hva angår både det materielle og religionen.

Gud er manifesterende Lys. Gud er Kjærlighet. Gud er selve livets ånde, og Gud lever i hvert enkelt individ. Når mennesker i disse tider åpner seg mot Gud, ligger det i denne åpning, at mennesket åpner seg for Gud i sitt eget indre som livet i stoffet, som kjærligheten i Universet, og ved å gi plass for dette indre liv og for kjærligheten oppleves rikdommen i menneskelivet på Jorden.

Da kan menneske mer og mer utfolde seg fra sin indre guddommelige kjerne, snarere enn innenfor religionens rigiditet. Da blir mennesket mer og mer et selvstendig ansvarlig vesen, som lever i kontakt med det innstrømmende Lys, og som mer og mer kan uttrykke sjelens kvaliteter og hensikter med livet på Jorden. Da blir de voldsomme fysiske og psykiske konfrontasjoner ikke lengre nødvendige, som et ledd i menneskelivet på Jorden. Da lærer ikke mennesker lenger gjennom krig, sykdommer eller naturkatastrofer. Da lærer heller mennesket gjennom kontakten med det indre liv, og da kan paradiset utfolde seg på Jorden, som Guds hellige vibrerende ånde og liv.

Fra boken «Lad Solen bryde frem»
av danske Inge Olsen

Her finner du forklaringer på ord og uttrykk, ut ifra et åndsvitenskapelig perspektiv: Åndelig Ordliste