Vi er alle guddommelige skapninger som opplever å være menneske, vi er her for å vokse, utvikle oss og reise tilbake til Kilden. Av og til kan opplevelsen av å være menneske være fylt av ekstrem fryd og glede. Mens andre ganger kan det å være en åndelig skapning i en menneskekropp, være direkte vanskelig.

Å bli kjent med egoets, sjelens og åndens stemme er til utrolig stor hjelp når det gjelder å svare på vårt høyeste kall.

Ego (det menneskelige selvet vårt)
Egoet vårt er den menneskelige delen av oss som betrakter seg som adskilt, som «meg» mot «dem». I Et kurs i mirakler forklares det slik: «Lik solstråler som tror at de er atskilt fra solen, eller bølger som tror de er adskilt fra havet.» Vi er alle solstråler fra den samme sol og vanndråpen fra det samme havet.

Egoet, som ofte styres av et fryktbasert program, er den indre kritikeren, dommeren, offeret og bøllen som tror at det alltid har rett og sitter inne med alle svarene. Drevet av frykten for at «alle er ute etter å ta meg», og: «Det er ikke nok til alle», betrakter egoet verden som urettferdig og utrygg. Det synes det er vanskelig å stole på andre, det lever i fortiden, det nyter å skape drama og synes synd på seg selv (i stor grad). Egoet har en tilbøyelighet til å like at alt er vanskelig, og tro på at vi må «jobbe» for å finne kallet vårt (hvis vi overhodet skulle være så heldig å finne det).

Egoet drives av en grunnleggende frykt som farger de linsene vi betrakter verden gjennom. Når vi lever i egoland, kontrolleres vi av vår egen frykt. Når vi lever i fryktens verden, lever vi i vår egen skygge. Det er viktig å huske at vi trenger egoet vårt for å overleve i denne verden. Livet vil imidlertid være i bedre flyt hvis egoet tjener og understøtter sjelens kall.

Sjel (vårt urgamle jeg)
Sjelen er den delen av oss som vi bærer med oss fra liv til liv. Den er det urgamle jeget vårt. Den er både dyp og helhjertet, og er en kulminasjon av all visdom fra de tider vi har vandret på jorden, og de unike sjeleevnene vi har tilegnet oss gjennom mange liv.

Hver liv og hver erfaring tilføres det autentiske avtrykket vårt. Det har visdom ervervet gjennom tilegnet lærdom, men det kan også være med seg traumer og mønstre fra fortidens sår. Liv etter liv høyner vi sjelens vekst i den hensikt å vende hjem til vår sanne essens (det guddommelige jeget vårt).

Når en klient befinner seg i sin sjels mørke natt, kommer til meg, kan jeg ikke la være å juble. Det enorme tapet, hjertesorgen eller det som falt i grus, gjør det mulig for egoet å løsne grepet sitt og innrømme at det ikke har alle svarene, noe som gir rom for at det guddommelige lys (ånden) kan strømme inn.

Ånd (det guddommelige jeget vårt)
Ånden er vår guddommelige forbindelse med kilden. Det er den delen av oss som er forbundet med alt i universet. Det er gnisten i blikket vårt, spensten i ganglaget, solen som skinner på oss. Den er den delen av oss som vet at vi er hele og fullstendige. Den er nåde. Den er det høyeste jeget vårt. Den er Gud. Den er rent lys.

Når hjertet sprenges åpent, skapes rom for at sjelen kan komme igjennom. Når sjelen sprenges åpen, åpnes det for at åndens nåde kan komme igjennom. Når ånden vår, sjelen vår og egoet vårt samarbeider i harmoni, blir åndens lys (kilden) i stand til å strømme gjennom vår unike sjel, kropp og vårt unike sinn, og vi blir virkelig i stand til å bruke lyset vårt på en måte som bare vi er i stand til.

Du Er Guddommelig

«Selv om du fremstår i jordisk form, er essensen din ren bevissthet. Du er det guddommelige lysets fryktløse vokter.» - Rumi

Du er guddommelig i alle ordets betydninger: et uttrykk for kildens energi – lys i menneskeskikkelse. Egoet forleder oss til å tro at vi er adskilt fra kilden (og fra hverandre), og at vi må arbeide for å finne vår helhet, kjærlighet og hensikt. Og hvis vi skulle være så heldige å finne dette, bør vi helst klamre oss fast til det av all makt av frykt for å miste det.

Fornektelse av vår guddommelige natur fører oss ut på en endeløs søken utenfor oss selv. Vi tyr til andre for å føle kjærlighet. Vi tyr til noe utenfor oss selv å tilbe. Vi venter på at andre skal gi oss tillatelse til å skinne eller føle oss hele og fullstendige.

Ettersom vi allerede er alt det vi søker, trenge vi ikke å gjøre annet enn å vende blikket vårt innover. Helhet, lykke og kjærlighet er vår medfødte rett. Da du var spebarn, var det ingenting hos deg som tvilte på din egen helhet. Som et resultat av dette, lyste du opp verden uten engang å forsøke.

Kjærlighet, lys, visdom, lykke og helhet er tilgjengelig for deg «rett fra kranen» til enhver tid, fordi de er ditt grunnleggende jeg. De bare venter på at du skal slippe dem inn.

Mantra: «Jeg er forent med strømmen av uendelig lys. Alt det jeg søker, er klart til å gjennomstrømme meg her og nå.»


Utdrag fra boken «Lysarbeider i den nye tiden»
av Rebecca Campbell


Sjel og Ånd

«Jeg», «selv», «høyere selv», «ego».

Sjelen har mange betegnelser i åndsvitenskapelig litteratur. Sjelen er den indre bevisstheten og tenkeren i mennesket.

Man skiller mellom den guddommelige Sjel på sjelsplanet (kausalplanet) og den inkarnerte sjel og bevisstheten i mennesket. Sjelen på kausalplanet lever fritt fra livet i de tre verdener (den fysiske, astrale og mentale verden), mens den inkarnerte sjelen er innhyllet i og begrenset av legemene i de tre verdener.

Den delen av sjelen, som er forankret i hjernen og virker gjennom nervesystemet, er ofte uvitende om sin guddommelige opprinnelse, fordi det fysiske, astrale og mentale legeme, som den er inkarnert i, begrenser bevisstheten.

Vitenskapen om sjelskontakt (meditasjon) er nettopp en bestrebelse på at heve vibrasjonene i de tre legemer, således at det oppstår en direkte forbindelse mellom sjelen på det kausale plan og sjelen i hjernen.

I åndsvitenskapen kalles«det høyere selv» (den udødelige del) for atma-buddhi i forbindelse med sjelen eller høyere manas. Det lavere selv (den dødelige del) kalles kama-manas og settes i forbindelse med de lavere prinsipper.

Sjelen reinkarnerer igjen og igjen for å utvikle sin bevissthet, sånn at den kan manifestere kjærlighet og visdom på det fysiske plan og bidra til å føre den guddommelige plan ut i livet.

Sjelen er skaperevnen. Sjelen er menneskets kjærlighet-visdomsaspekt.

Sjelen er tålmodig av natur. Ånden er ikke tålmodig av natur, for ånden har ildkraften i seg, og ånden prøver å oppmuntre sjelen til alltid å gjøre noe mer i forhold til personligheten.

Sinnstilstander som smerte og lyst, sorg og glede, behag og ubehag er ukjent for Sjelen, i den betydning og med det innholdet som disse tilstander har i personlighetens verden. På samme måte har alminnelig logikk og tid, ikke plass i Sjelens verden.

Sjelen inneholder all den visdom og kjærlighet, som man har tilkjempet seg gjennom inkarnasjoner med smerte og kamp.

Sjelen er evig, men samtidig under utvikling. Fra tidenes begynnelse er Sjelen en guddommelig knist, som inneholder den guddommelige flamme.

Gjennom millioner av år med erfaringer på personlighetsplanet endres Sjelen fra en liten flamme til et strålende lys. Fra å være drømmende til å være bevisst, fra passiv kjærlighet til aktiv kjærlighet.

Og til sist blir Sjelen et uttrykk for Kristus i mennesket.

På vår planet virker Herren Maitreya som Sjelens lyskilde.

Gjennom alle Sjelene forbinder Herren Maitreya (Kjærlighetens Herre) seg med alle de personligheter, som responderer på Hans vibrasjon igjennom deres hjertes lys.

Når Sjelen har blitt kraftfull og bevisst, og når personligheten har begynt å bli mett av den fysiske verdens gleder, vender Sjelen sin oppmerksomhet mot personligheten og sender en strøm av lys inn i Hjertechakra.

Det er dette lyset som får den trefoldige flamme til å gnistre og endres fra latent til aktiv.

Sjelen tilrettelegger nå liv etter liv gjennom mer bevisst og nøyaktig planlegging av personlighetenes trening på det fysiske plan.

Når mennesket er ferdigskapt i Guds bilde, sender Ånden sin ild igjennom tempelet og løfter det så høyt opp i frekvens, så det absorberes helt av Sjelen. Arbeidet er ferdig, og Sjelen har blitt voksen, klar for en skapende virksomhet i en høyere sfære.

Det er ikke mulig for et menneske å åpne seg direkte fra personligheten til Ånden. Veien går igjennom Sjelen, forberedelsene må skje over en uendelig lang tid. Men Ånden er allikevel til stedet.

Ånd
Menneskets Ånd, Monaden eller Jeg-Er-Nærværelsen, er vårt høyeste prinsipp.

Ånden er skaperen bak Sjelen og Personligheten.

Ånden representerer Faderen, som gir livsgnisten, hvor Sjelen representerer den evige sønn/datter, som vokser ut ifra moderaspektet – via dannelse av erfaring på personlighetsplanet.

Ånden er evig og uforanderlig. Den er flammen, som lever ut ifra det Guddommelige kraftsenter, den er dynamisk og kraftfull, den er skaperen og ødeleggeren av formen, den er Sjelens og personligheten tause vokter. Ånden er den som holder planen for den fullendte evolusjon (utvikling) og oppgave, foran Sjelens oppmerksomhetsfelt.

Sjelen er Åndens sønn/datter, som Ånden utvikler og utdanner, inntil den er blitt voksen.

Rett før dette skjer (fra den 3. innvielse, hvor det lavere mentale legeme forløses), begynner Ånden og Sjelen en gradvis og bevisst sammensmelting, som fortsetter opp igjennom de høyere innvielser, inntil alle av Sjelens kvaliteter er blitt løftet inn på Åndens plan. Da er også menneskets overbevisste utvikling forbi, og den kosmiske utviklingsspiral åpner seg i den høyere planetare og solare sfærer.

Sjelen er et aspekt av Ånden, som DU er et aspekt av både Sjel og Ånd.

Sjelen eksisterer utenfor tid og rom, somdermed eksisterer i en sfære, som personligheten knapt kan forestille seg. Sjelen utrykker det guddommelige liv, den guddommelige impuls, før den tar form. Derfor har du gjennom sjelens nærvær mulighet for å få ny innsikt, ny viten eller en gjenkjennelse av tidligere tids viten, ved å lytte til sjelens toner, lytte til sjelens impulser.

Når det snakkes om livet på Jorden og den utvikling som her finner sted, er det personligheten som må invitere sjelen. Når sjelen er klar, kan den gi plass til ånden, så ånden blir en mer direkte og aktiv medspiller for både sjel og personlighet.


Sjel

(Følgende inspirasjon om sjelen er kanalisert av Inge Olsen den 23. mars 2001)

Sjelen er din venn. Den er din partner og inspirator. Den er som en far og mor for deg. Den hjelper deg, den støtter deg, den oppmuntrer deg og den utfordrer deg.

Sjelen er din beste og nærmeste venn, og den venter på at du åpner deg for dens hjelp og nærvær. Den er tålmodig i noen situasjoner og utålmodig andre ganger, når du gjør for mye motstand eller nekter å se eller møte livet med de utfordringer som sjelen gir deg. Da kan den intensivere dine prosesser, eller den kan trekke seg tilbake og overlate opplevelsene til personligheten. Den er tettere på deg, enn du kanskje umiddelbart er klar over, fordi du i din personlighet har vanskeligheter med å åpne for sjelens impulser. Personligheten vil selv, kan selv, og det har den øvd seg på i mange liv.

Når et menneske begynner å åpne seg for sin sjel og dermed for de indre Lysverdener, er det som om en nye verdener, nye dimensjoner åpner seg. Da utvider livets perspektiver seg, og dypere forståelser sniker seg inn. Da må du oftere og oftere stoppe opp, lytte innad og søke å oppfatte sjelens stemme, sjelens vilje og sjelens hensikt. Da opptager du, at du ikke er alene, og at din sjel alltid er med deg, er nærværende, og at du kan åpne deg for dens nærvær.

Da er du kommet nærmere din opprinnelse. Da kommer du nærmere til Gud, og Gud kommer tettere på deg, fordi Gud bedre kan tale igjennom sjelen enn igjennom personligheten, spesielt hvis denne har nok i seg og sine.

Kanskje har menneske igjennom tidene, forvekslet Gud med Sjelen. Når de mener å ha hørt Guds stemme, er det kanskje snarere sjelens stemme, de har hørt – men i prinsippet også Gud, fordi Gud anvender de mulige kanaler for å komme tettere på deg, for å hjelpe deg, for å støtte deg, for å hjelpe deg til å finne veien – å gå den.

Sjelen uttrykker seg igjennom personligheten, og gjør det liv etter liv, for at de to verdener kan nærme seg hverandre, og for at sjelen kan få erfaringer til sin videre reise gjennom utviklingens og universets mange porter.

Sjelen står til rådighet for deg, og du står i prinsippet til rådighet for sjelen. Sammen kan dere gjøre dere erfaringer, sammen kan dere utforske verden, utforske universets lover og tusentallige lyseksistenser, deres reaksjoner og adferd. Sammen kan dere utforske det store gudommelige univers, og sammen kan dere utveksle erfaringer og på den måte begge bli beriket.

Du og sjelen har muligheter for å gå hånd i hånd, så ta imot sjelens utstrakte hånd, nå du har bruk for hjelp til å gå videre eller bruk for hjelp der, du er akkurat nå. Sjelen er din venn, sin hjelper, din far og din mor.


Sjelens Ønsker

Det er viktig å kunne gå inn i både en indre fokusering og sentrering, og samtidig kunne evne å ha en ytre oppmerksomhet, således at det i prinsippet arbeides både på personlighets planet og på sjelens plan. Det er et stort ønske fra utallige sjeler, at personlighetene vil anerkjenne deres eksistens og åpne seg for et samarbeide. Dermed kan et høyere livsformål med pågjeldende liv bli tydeligere, og det er ikke samme risiko for at det gås en masse omveier, for å nå frem mot målet eller søke å unngå det som er uunngåelig.

Ved å åpne seg for sjelens impulser gis det plass, tid, rom og muligheter for samklang og samspill, ikke bare for den enkelte, men også i en større sammenheng. Da åpnes muligheten for at sjelen blir mer aktivert, mer direkte, og det gis mulighet for at mennesker ikke kun møtes på det fysiske plan. Det gis plass for sjelemøter, som kan være bevisste eller ubevisste for personligheten.

Når personligheten merker en dypere klang i sitt eget vesen, er det et tydelig tegn på at noe må følges og at noe annet må inngå i det daglige livs aktiviteter og søken. Sjelen kaller, og Gud kaller. De indre hjelpere kaller, og dermed åpnes det for en mer direkte kontakt og et mer direkte samspill. Når dette begynner å skje, skjer det samtidig en tydeliggjørelse av hva som er meningsfullt, sett i en større sammenheng. Det begynner å komme perspektiver inn i livet, som da ikke lenger alene handler om det liv og de begivenheter, som akkurat nå er omkring et menneske.

Det handler om å begynne å forstå mer om selve livet og livets utfoldelse. Begivenheter og opplevelser i livet perspektiveres, og evnen til å oppleve situasjoner og hendelser som delelementer av en større sammenheng, utvikles. Det oppleves mer i en helhet, enn det å la en enkelt situasjon eller en opplevelse være det, det fyller. Dermed vil visse følelsesmessige reaksjoner eller andre elementer i livet gradvis miste den overdrevne betydningen, som de ellers kanskje hadde blitt tillagt av personligheten.

Da blir det mulig for mennesket å gi rom for sjelens vibrasjoner og toner, og at det stadig søker dypere erkjennelser om livet og egentlige livsperspektiver, som rekker ut over de daglige gjøremål. Mennesket blir levende innefra, og lever ikke lenger alene i kraft av ytre aktiviteter og gjøremål. Det lever ut ifra en indre vibrasjon. Det blir mer og mer respons og større handlekraft, klarere bevissthet og anerkjennelse at hvert ord, hver tanke, hver følelse og enhver handling er viktig for det fremtidige livet. Ikke bare for den enkelte, men også for alle andre mennesker som er en del av Jordens utallige kretsløp.

Se deg selv, sittende midt i en roterende 5-dimensjonal stjerne. Først da kan du begynne å ane Universets uendelige perspektiver og potensialer. Du er midt i dette mektige energifelt, både en medspiller og administrator, hvor det er opp til deg å leve med en størst mulig åpenhet ovenfor det ennå ukjente og uutforskede, og samtidig være sentrert og til stede i personlighetens legemer og lysfrekvens.

La deg berike, løfte og inspirere.

La Universets tusentallige hjelpere, være aktive i forhold til Jorden og dermed i forhold til ditt liv.

Se deg selv som et levende, lysende, bevisst fnugg i universet, som til tider danser av sted til andre tider. Som er uten synlig indre liv og aktivitet, og dermed i en mer passiv tilstand.

Forstå mer og mer, at du er skaperen i ditt liv, og at en av dine viktigste livsmål er å komme i samklang med sjelens formål og hensikt med inkarnasjonen i dette liv på Jorden. Forstå, at din fornemmeste oppgave er å leve i stadig mer overensstemmelse med de indre toner, klingende i et stadig mer harmonisk samspill med den ytre verdens musikk og toner. På ingen måte en lett oppgave, men den er både mulig og ønsket, fordi det handler om liv og utvikling.

Med disse ord overlates du en stund til deg selv, og dine egne tanker og følelser. Gjerne bli sittende, hvor enn du er akkurat nå, de neste 20-30 minutter og la det skje, det som skjer.

Vit og forstå, at i det erkjente ligger nøkler til både fortid, nåtid og fremtid. La tonene spille og spill selv dine egne toner, for at de mer og mer kan klinge i nuet og skape forbindelse mellom fortid, nåtid og fremtid, mellom den ytre verden og de indre verdener.

I tonene speiler de indre lysverdener deres toner, som en hjelp inn i menneskenes liv på Jorden. La tonene spille, la musikken klinge, og la det nye fødes i Lysets musikk og toner.

La dine indre toner klinge som en berikelse og et tilbud i ditt ytre liv. Lær å samhandle med ditt indre vesen, for at den indre skjønnhet og harmoni, kan klinge inn i menneskenes verden.

Dermed åpnes veien mot en Lysets fremtid på Jorden.

Det Evige Liv

I ethvert menneske på Jorden finnes det et indre kall, en indre søken, og mennesker vet ikke alltid hva det skal gjøre, i forhold til dette indre kallet. De tror kanskje at de kan oppfange dette, vet å søke bekreftelser i det ytre liv eller ved å søke Gud i religion. De færreste mennesker på Jorden har frem til nå, forstått at Gud lever i det enkelte menneske, og at de sannheter som søkes bevisst i den ytre verden om Gud og livet etter livet, må finnes ved å gå inn i hjertet.

I ethvert menneskes hjerte er Gud til stede som den indre guddomsgnist, som Åndens og Sjelens flamme, som venter på utfoldelse i den ytre verden, for dermed kan erfaringer dras, kvaliteter og mangfoldighet utvikles.

Sett med Guds øyne, så er livet evig – for Gud selv er evig- eksisterende utenfor tid og rom. Og siden Gud lever i det enkelte menneske som den indre flamme, er også mennesket evig eksisterende i sitt indre vesen.

Inkarnasjoner i den ytre verden, er å dra på reise i et fysisk liv. Omgivelsene kan endre seg, både i naturen og med hensyn til de menneskene man møter. Men dypt i hjertet er det det samme menneske som reiser, får opplevelser, inntrykk og erfaringer, som inngår i livet, når mennesket vender tilbake til sine velkjente omgivelser. De nye opplevelsene synger i sinn og hjertet, og blitt medspillende faktorer i livet. Slik er det også, når det tenkes på sjelens reise inn i den fysiske verden som forskjellige personligheter med forskjellige livsbaner, livsmål og indre og ytre kvaliteter med en indre kjerne, som er direkte relatert til sjelen.

Sjelen vil være på reise i Jordens indre og ytre sfære, så lenge det for Ånden oppleves meningsfylt. Blir det på et tidspunkt mer hensiktsmessig, at sjelens bevissthet lever i andre sfærer, vil det kunne skje. På et tidspunkt i utviklingen opphører sjelens funksjon i forhold til individet, og Ånden blir den overordnede og primære inspirator for individet som lysbevissthet, og nye reiser i andre lyssfærer kan påbegynnes.

I universet eksisterer ikke tidsbegrep, ikke på samme måte som på Jorden. Der skjer alt i øyeblikket, og i øyeblikket er både nåtid og fremtid til stede – og allikevel er det en differensiering, og det er mulig å ane utviklingslinjer over millioner eller milliarder år. Det er vanskelig, om ikke umulig for et nålevende menneske på Jorden å forstå de universelle utviklingsmuligheter, men det er mulig å gi plass til de i sin bevissthet. Dette skaper en mulighet for interaksjon mellom de indre lysverdener og mennesker i den ytre verden.

Det er et veldig stort ønske fra de indre verdener, at vi mennesker blir mer lydhøre overfor de indre toner og unngår tendensen til å være fastlåst i meninger og holdninger, eller alene holde seg til den fysiske verden og det vitenskapelig målbare. Sistnevnte gir mening i visse situasjoner, men når ikke ut når de snakker om de store utviklingsperspektivene. Da må andre metoder og sanser tas i bruk.

Greven av Saint Germain 20.12.2003:
«Jeg ser inn i menneskeverdenen, og jeg ser og føler deres lengsel, men også tendensen til å være lukket og verne om det bestående. Dette forårsaker smerte, fordi bare frigjøring av følelser, tanker og forestillinger kan åpne døren til livets lys, og kjærlighetens toner går inn i den menneskelige verden.»

La ditt liv gå videre fra dette øyeblikket. La de indre toner spille både i ditt vesen og i livet mer generelt på jorden, for da er øyeblikket levende og gir rom og liv til det nye som fødes gjennom formen, gjennom tanken og gjennom følelsene. Da er livet til stede som Guds Hellige Ånd, vibrerende og kraftfullt inn i menneskeverdenen.

Gå videre i ditt liv med fred i hjertet, og tillat deg selv å bli mer og mer fortrolig med de indre toners samspill med den ytre verden, gjennom ditt vesen og din personlighet.

Vi har nå talt og vi hilser deg i ditt indre og ytre vesen, som en Lysets medarbeider, spillende på det instrumentet som er ditt.


Fra boken «Lad Solen Bryde Frem»
av Inge Olsen